Samspill, Fengselet- Disiplinær institusjon, psykologi og hierarki i rom
Spring 2016
By Anja Elise Granlund
- BA3
- Students:
Terje Hope
I psykologiske publikasjoner for 10 år siden var det kun 1% av det som ble skrevet som omhand-let rom og artefakter. Utviklingen og interessen for sammenhengen mellom rom og psykologi er i vekst og flere fagfelt ser i dag fordelene ved et tverrfaglig samarbeid. Jeg ønsker i min bachelor-oppgave å jobbe med miljøpsykologi i fokus.
Disiplinære institusjoner, enten det er skoler eller fengsler, har en arkitektur som er et direkte resultat av det gjeldende menneskesynet (eller reformen) for den tiden man bygget på. Man kan lese mye om historien ved å se på hvordan bygningene er utformet. Norsk kriminalomsorg beskrives som et felt som har ”råtnet på rot” (justisminister), og har i statsbudsjettet for 2015 fått innvilget større res-surser enn noen gang til oppgradering, utvidelser og modernisering. Etter den gjeldende reformen fra 2007, med fokus på rehabilitering og reintegra-sjon av straffedømte til samfunnet, har det kun blitt bygget ett nytt fengsel i Norge – Halden fengsel. Halden fengsel skapte overskrifter internasjonalt med sine flislagte bad, flatskjerm Tv-er og grønne omgivelser, ”NORWEGIAN LUXURY PRISON” sa New York Times, ”hotels for criminals” sa the Sun. Fengselet var riktig nok det første av sitt slag i Nor-ge som var lagt opp til et normalisert hverdagsliv i form av et minisamfunn med butikk, arbeidsplass, bolig etc. med fokus på daglige rutiner, læring og reintegrasjon til samfunnet. Faktum er at man ikke bygger eller kjøper noe annet enn flatskjerm tv-er og flislagte bad i dag og luksusen som blir beskre-vet er heller fraværende. Det er frihetsberøvelsen og tapet av kontroll over eget liv som er kjernen i avstraffelsen. Jeg har i min oppgave sett nærmere på grep som kan gjøres innenfor en eksisterende situasjon med fokus på å oppnå det straffereformen beskriver: reintegrasjon. Sosiale ferdigheter og nettverk er nøkkelpunkter som blir listet opp for å oppnå dette. Fordi antisosial adferd er lært, hevdes det at den også er mulig å avlære eller forebygge. Forskningslitteraturen konkluderer med at det aldri er for sent å avlære eller forebygge alvorlige atferdsproblemer. Likeså vil prososiale- og antikriminelle slekt og øvrige fagpersoner ha betyd-ning i en positiv rehabilitering og identitetsutvikling. Jeg ser derfor på fasiliteter som uteområder og tilrettelagte fellesarealer som nødvendigheter heller enn luksus. For å oppnå målene om å forlate feng-selet med nye eller styrkede nettverk.