I dette prosjektet ønsket jeg å utforske hvordan vi kan endre læringssituasjonen ved å ta bort elementer som tidsbegrensing og statiske klasserom. Gjennom arkitektur ønsket jeg å tilrettelegge for økt dybdelæring.

Som et prosjekt i å utfordre designerens rolle i Norges fremtid valgte jeg å undersøke hvordan vi som et resurssterkt og politisk stabilt land har et ansvar å utfordre etablerte samfunnstrukturer. Måten vi organiserer læring og undervisning har i lang tid vært den samme og bærer preg av å være skjematisk med tanke på progresjon og innhold. Det tilrettelegges i større grad for overflatelæring og prosessen med å få folk fortest mulig i arbeid.

Ved å etablere læringsinstitusjoner rundt hele byen hvor de som ønsker kunnskap oppsøker den i det miljøet som er mer naturlig kan vi fasilitere for større nysgjerrighet og forståelse av flere fagfelt.

Jeg valgte å etablere en sirkel i og rundt Oslo hvor en kan lære ved å vandre fra institusjon til neste institusjon. Sirkelen er en representasjon av å gå i ring, som læring er. Læring stanser aldri, når en har vært en runde rundt sirkelen tar en med seg erfaring ut på neste runde rundt. Underveis møter en andre mennesker som er interessert i samme fagfelt, men med en annen innfallsvinkel. F.eks. møtes Naturfilosofen, tømmerhoggeren og juristen på læringsinstitusjonen ved et hogstfelt i Nordmarka, sammen diskuterer de grantreets verdi.

Sirkelen tangerer og går igjennom uendelige mange interessante punkter og vandringen mellom institusjonene blir sentral i refleksjonen og bearbeidelsen av ny kunnskap.

https://2020.designavgang.no/b...