Som fullføring av mastergraden i interiørarkitektur og møbeldesign ved Kunsthøgskolen i Oslo har jeg laget en serie av produkter som skal forsterke sanseopplevelsene ved et måltid. Gjennom å stimulere sansene og inkorporere overraskende, lekende og sosiale elementer skal produktene skape en emosjonell tilknytning til brukeren. Over tid og ved utvidet bruk håper jeg dette vil stimulere til utvikling av ritualene knyttet til måltidet på et individuelt eller familienivå. Produktene er derfor ikke myntet på en workshop setting, men skal kunne anvendes i hverdagslivet. Serien består av en kopp, et glass, en karaffel, en skål, en tallerken og et bord.

For å motivere muligheten til å skape nye ritualer har jeg funnet inspirasjon i det kulturhistoriske bakteppet. Det viser at matkultur i likhet med øvrig kultur ikke er statisk. Jeg har blitt inspirert av det akademiske arbeidet som er gjort innenfor emosjonelt design, spesielt ved Alexander Manu. Jeg har fokusert på nærhet og kjennskap til brukeren og derfor observerte jeg et bredt spekter av måltidskonstellasjoner før designprosessen startet.

Sluttresultatet består av prototyper i porselen, glass og tre i tillegg til avhandlingen. Prototypene er designet for at man skal involvere så mange sanser som mulig og på den måten komme nærmere maten. For å få frem det overraskende og lekende benyttes visuelle effekter I form av fargeskiftende pigmenter som reagerer på temperatur.

Etter å ha lagd protyper og gjennomført preliminære tester fikk jeg inspirasjon til å lage ytterligere forbedringer. Disse vises som 3D-printede former da produksjonsprosessen i porselen er veldig tidkrevende. Sammen skal prototypene i porselen vise materialene mens de 3D-printede prototypene skal illustrere den endelige formen.

Basert på utprøvingene jeg har foretatt er det min mening at produktene er i stand til å skape nye ritualer på et lokalt nivå, om ikke på et samfunnsmessig nivå.