Nowadays it is a typical topic to talk about the climate change and over the last two years the campaigns on climate change have tripled. These campaigns usually go hand in hand with the devastating effects in less developed countries in the medium or long term. Few show us the effects of the climate change that already exists and will be around us, in our comfort zone.

Basert på den futuristiske spådommen om at havet en dag vil stige over 19 meter, har jeg laget en kontekstuell ramme plassert her og nå. Hva om havets stigning drukner Oslo? Hva om måten vi pleide å leve på vil forandre seg for alltid?

Vi lever i en tid hvor klimaendringer sannsynligvis er et av de vanligste samtaleemnene rundt oss. Vår nåværende situasjon er uten tvil foruroligende, ettersom vi har gjort stor skade på planeten vår, og hvor det i noen tilfeller er for sent å snu.

Prosjektet mitt tar opp dette temaet og prøver å være et reflekterende rom som fokuserer på at havet stiger. For å materialisere arbeidet mitt, skapte jeg et scenario støttet av en vitenskapelig studie som forutsa at havets stigning innen 2919 kunne overstige 7 meter i Oslo.

Jeg valgte å se på konsekvensene av denne spådommen, først globalt. I den forbindelse kom jeg over begrepet Climate Refugee. Mens innbyggere i Norge ville flyttet til de tørre områdene i landet, ville millioner av mennesker fra hele verden måtte flytte til tryggere steder. Oslo ble da mitt studieområde, en kystby der vannet nå møter sosiale, kulturelle og arkitektoniske aspekter.

Jeg fokuserte på å re-designe Folketeateret-bygningen, og etter en lang prosess basert på bygningens nye rolle og identitet, landet jeg på den første ideen om å gjøre det om til et tilfluktssted for klimaflyktningene. Imidlertid hadde dette konseptet noen negative konnotasjoner, så etter hvert fant jeg en vri på konseptet for å skape en mer optimistisk visjon. De nye innbyggerne i bygningen ville ikke bare bruke den som bolig, men også som sin måte å tjene til livets opphold.

Idéen var å overføre Fiskeriet (en ikonisk fiskebutikk i Folketeater-bygningen) til teatret, i hjertet av bygningen, hvor innbyggerne ville bringe sin kunnskap knyttet til havbruk.

Jeg trodde at å inkludere det opprinnelige formålet med teateret, som var fremføringen av skuespill, ville styrke konseptets karakter. Plassen ble til et møtepunkt for alle «Osloere»; et fiskemarked som er åpent for alle der det blir holdt fiskeauksjoner på scenen.

Hele fortellingen er en metafor som taler for seg selv.

Mens fortellingen min forteller en historie som står et sted mellom utopi og dystopi, oppfordret jeg meg til å skape et mer lekent design mens jeg brukte konseptet om positivitet og pågangsmot.

https://2020.designavgang.no/m...