Å stikke hull på Kvadraturens bastante og lukkede fasade ved å åpne opp porter og skape transparente førsteetasjer, ville vært det åpenbare for at stedet skulle virke mer tilgjengelig. Men jeg valgte å se på den lukkede karakteren som en kvalitet, da det er dette som er Kvadraturens uttrykk.

Jeg har jobbet med hvordan vi, igjennom interiørarkitektur og design, kan bidra med å blåse liv i et område i byen som i dag oppleves litt dødt. Hvordan kan jeg som designer, gripe inn i noe eksisterende og skape mer dynamiske omgivelser som forholder seg til menneskekroppen, uten å endre karakteren til området?

Bak de lukkede fasadene ligger et uutnyttet potensiale; bakgårder og passasjer. Jeg vil gi Oslos befolkning steder å være; steder for hverdagen og ikke en turistmagnet. Du må kjenne byen din for å finne - og vite om disse skjulte byrommene. If you know, you know…

En annen verden finnes bak de lukkede portene, en kontrast til de ensformige gatene utenfor. Gleden av å utforske og oppdage enda en passasje eller bakgård er også en kvalitet i seg selv.

Designkonseptet er kontrasten mellom det ytre liv i Kvadraturens strenge gater og en frodig, fargerik og mer transparent verden på innsiden. På den måten er de eksisterende kvalitetene i Kvadraturen katalysatoren for jobben jeg har gjort, både i forhold til program, profil og design.

Mitt mål har vært å skape mer dynamiske omgivelser, performative rom som gir økt bevissthet på hvor i verden du er. Jeg har valgt meg ut en passasje i Kvadraturen for å eksemplifisere hvordan jeg tenker man kunne jobbe med bakgårdene i området.