Bachelorstudenter på interiørarkitektur og møbeldesign har samarbeidet med Operahøgskolen om å lage scenografien til Le nozze di Figaro fremført av årsstudentene på opera. Samarbeidet gir mulighet for å jobbe med et prosjekt som blir realisert på en scene og møte med studenter og profesjonelle fra et annet fag.

Charlotte Friis og Maren Bredesen, går tredjeåret på bachelor interiørarkitektur og møbeldesign. Det er andre gang de velger å bli med på et slikt samarbeidsprosjekt med opera. Nå står de og jobber med noen skjermlignende konstruksjoner som skal kles i gjennomsiktig stoff. De skal brukes i fjerde og siste akt og må være klar innen generalprøven om noen timer.

–Konstruksjonene er en abstraksjon av busker som de på scenen kan bevege rundt og gjemme seg i, forteller Maren og forklarer at de har jobbet med elementer som regissør Ronald Rørvik kan bruke aktivt i forestillingen.

–Vi fikk tidlig ideen om transparens, sier Charlotte. –Gjennom operaen Le nozze di Figaro letter Mozart på sløret inn til adelen og viser folk hva de holder på med. Handlingen i stykket dreier seg om at når tjenerskapet gifter seg, så har greven rett på første natt med bruden. Stykket viser hvordan bruden og tjenerskapet prøver å unngå dette. Selve forestillingen virker ganske tullete, men det var ment som en kritisk kommentar til adelskapet og samfunnet like før den franske revolusjon, da adelen begynte å rakne og krakelere.

Berikende samarbeid

–Denne type samarbeidsprosjekt gir studentene på interiørarkitektur og møbeldesign en fantastisk mulighet til å jobbe sammen med profesjonelle og andre studieretninger frem mot en forestilling, sier Vigdis Ruud, emneansvarlig for det seks uker lange kurset. Hun er glad for at de også i år har klart å få til en produksjon i samarbeid med opera.

–Ideer og konsept skal formidles til en profesjonell regissør og scenograf, og til sceneteknisk her på KHiO. Studentene må tolke stykket og realisere det. Regissør Ronald Rørvik og scenograf Bård Thorbjørnsen har vært gode samarbeidspartner som har gitt studentene stort rom for ideene sine. Rørvik har kun gitt noen få føringer, som at det må være en seng og dør i stykket, men ellers latt det være åpent hvordan dette ser ut og løses. Studentene må avgjøre om de velger å la det foregå i samtid eller fortid, og hvordan scenografien kan fungere som en ekstra kommentar til handlingen i stykket.

Forfallsestetikk

–Til en slik produksjon har vi ikke stort budsjett og vi gjenbruker ting vi finner eller har fra før, eventuelt kjøper vi brukt. Vi er i alle sammenhenger opptatt av å sløse minst mulig med ressurser. I denne scenografien har vi også brukt forfallsestetikken for å forsterke bildet av et system i oppløsning. Blant annet bruker vi noen slitne rokokkostoler kjøpt på finn.no, den ene har til og med brukket rygg, forklarer Maren.

–En av årsakene til at jeg har valgt dette kurset for andre år på rad, sier Charlotte –er at man her kan lage sine egne lover og univers – og publikum har signert på en kontrakt om å bli med inn. Det er ganske annerledes enn det vi til vanlig forholder oss til.

–Da vi var ved starten av prosjektet satt vi oss først ned sammen og lyttet til musikken og gjorde oss kjent med historien og karakterene. Vi fant frem fargeprøver og stoffer, som vi plasserte rundt oss. Slik kan man lettere finne ut om vi alle har samme oppfatning av for eksempel hva som er rokokko, i stedet for at man etter to uker finner ut at vi har sett for oss helt forskjellige ting. Med erfaring fra i fjor, der vi delte oss i grupper med ansvar for hver sin akt, har vi i år heller valgt å jobbe med alle aktene sammen for å skape en god helhet og rekke å tenke på gode overganger mellom scenene.

–Vi ser blant annet for oss et sjakkrutete gulv i svart og støvgrønn, som etter hvert blir mindre fast i formen og til slutt ender i nærmest kaos. Charlotte tegner i luften og Maren forteller hvordan de transparente lagene skal gå opp litt etter litt gjennom de fire aktene.

–I første akt befinner vi oss i det minste rommet, soverommet til tjenestejenta Susanne, som skal gifte seg. I andre akt utvides scenen til et litt større rom, dette er soverommet til grevinnen. Tredje akt foregår i hallen og i det fjerne skimter man hagen, som dukker opp i fjerde akt og bruker hele scenen, naturen ender opp med å nærmest invadere huset.

Friere tøyler

–Vi har lært mye av å jobbe sammen i gruppe, lytte til hverandre og å klare å legge fra oss egne ideer for å la andres ideer skinne, sier Charlotte. –Det er en veldig god erfaring før vi skal ut i arbeidslivet, og enda mer spennende og berikende er det å møte studenter og fagfolk fra andre studieretninger. Det håper vi skolen vil legge til rette for og prioritere mer av fremover.

–Opera handler om store følelser og her får studentene et publikum å appellere følelsesmessig til, sier Vigdis. Så får de også friere tøyler enn de har ellers med ansvaret for kvalitet og sikkerhet, som de må ta hensyn til når de jobber med å utvikle omgivelsene til folk i hverdagen. Prosjektet tar studentene ut av datamaskinen, og videre fra konsepter og modeller, til ferdig sceneproduksjon.

Ti bachelorstudenter fra interiørarkitektur og møbeldesign har deltatt i samarbeidet med opera. På bildet er fem av de i gang i kulissene på dagen for generalprøven. Foran f.v. Charlotte Mathilde Friis, Luisa Marie Grapow, Oda Severin Lillehagen, bak f.v. Emilie Destoop og Maren Kjellgaard Bredesen.

I tillegg har gruppen bestått av Hanne Tingleff, Ingveig Nodland, Josephine Sassu, Matilde Wedzicha og Amina Winkler.

Se mer om arrangementet Le nozze di Figaro med årsstudentene på opera. For øyeblikket er forestillingen utsatt på grunn av Covid-19.