Hvordan kan jeg tøye grensene av hva bevaring er gjennom etableringen av ny og relevant kunnskap som igjen kan belyse noen av samtidens problemstillinger?

Mitt prosjekt tar utgangspunkt i det opprinnelige bygget til Norges Bank på Bankplassen 4 i Oslo. Bygget stod ferdig i 1906 som bank og seddelproduksjonslokaler for den nye bankens hovedkontor. Etter at banken flyttet til nye lokaler i 1986 blebygget tilpasset som visningssted for Museet for Samtidskunst. Museet åpnet i 1990. Som en del av Statens kulturhistoriske eiendom ble bygget fredet av Riksantikvaren i 2016. Etter at museet flyttet ut i 2017 ble bygget avprogramert og det foreligger per i dag ingen planer for framtidig bruk. I min undersøkelse ønsker jeg å se på mulighetene som ligger i bygget uten å ta hensyn til det fredningsvedtaket som foreligger. Utprøvingene prosjektet har tatt for seg har til hensikt å utfordre byggets kvaliteter gjennom nye analyser av verdibegrepet og gjennom disse undersøkelsene finne en bruk som revitaliserer og skaper relevans for bygget i samtiden og for framtiden.

It is said that about 80 percent of the built environment in our cities already exists. If so, our future work will to a large extent be concerned with the reuse and alteration of what is already there. We build over, next to, around, under, in extension of and instead of existing structures. How we adapt and transform depends on how we consider a building as worthy of conservation for the present and as future heritage. The past will be interpreted and reused based on the contemporary understanding of history. How we understand our past determine how we reshape and transform the remnants of history. The aim of my project is to reinvigorate a con - served building through adaptive reuse. How can I challenge the established conservation by investigating other architectural values?