Pusterom
Ved å jobbe med enkle former og kjente arkitektoniske elementer, har jeg undersøkt om det er mulig å frembringe en opplevelse av religiøs tilstedeværelse i arkitekturen.
De hellige rommene har gjennom tidene blitt påvirket av de fysiske, sosiale og kulturelle strukturerende rundt seg. Selv om mye endres i verdenen på utsiden av bygningene, sitter vi som besøkende ofte igjen med en opplevelse av at rommene uttrykker noe varig og tilstedeværende - år etter år. Er det mulig å gjenskape en lignende følelse uten at referansen til det religiøse blir for tydelig?
For å utforske dette, har jeg utformet et stillerom. Dette stillerommet er tenkt som en frittstående bygning, som står i relasjon til et norsk sykehus. Hit kan pasientene, deres pårørende eller de ansatte ved sykehuset, komme for å enten be, meditere, eller bare for å samle tankene sine.
For kunne favne store deler av den norske befolkningen bør rommet være livssynsåpent. Likevel skal dette rommet tilrettelegge for å kunne rette fokuset mot noe større enn oss selv. Målet har derfor vært å skape en åndelig nærhet gjennom arkitekturen, ved å spille på assosiasjoner, som vi knytter til hellige rom.
